I et selskap her forleden kom jeg i diskusjon med noen hyggelige folk som både var opptatt av hester og ledelse. Forskning har kommet frem til at unge hestejenter blir barka av å håndtere de store dyrene. De blir ofte gode entreprenører og ledere senere i livet. Jeg kom på en morsom historie da jeg var liten jente og drev på med hester full tid.
Det var da vi gikk i 5. eller 6. klasse. Vi var 4 jenter på jakt etter stallplass til hester vi leide. Vi gikk fra hus til hus i vårt nabolag, ringte på og spurte om de ville leie ut garasjen til stall. De fleste så på oss som vi var fullstendig gale og sa naturlig nok nei. Men til slutt fikk vi napp. Og det fikk vi i en flott gammel stall som ikke var brukt til annet enn oppbevaringsplass de siste årene. Der brukte vi all vår tid ved siden av skolen. I tillegg til å ri, måtte vi innom å fore og stelle for hestene flere ganger om dagen. Hestemøkka ble måkt opp i en trillebår og kjørt ut til en egen møkkahaug. Haugen vokste og vokste. Etter en stund plaget den naboen med lukt og fluer, og vi ble nødt til å fjerne haugen. Det var et enormt stort arbeid. Vi fikk gutta i klassen til å hjelpe oss. Selv om de klaget veldig på hestelukten da vi kom fra stallen til skolen hver morgen, så ble de villig med på dette arbeidet.
Dette er bare en av veldig mange historier med hestene opp gjennom årene. Jeg tror opplevelsene har gjort noe for våre egenskaper, både i forhold til ledelse, handlingskraft og teamarbeid.
Man må ta konsekvens av ansvaret man påtar seg, inkludert rydde opp i egen møkk. Arbeidet er krevende, må organiseres godt og gevinsten kommer – ikke bare når målet nås – men er summen av gleder underveis i arbeidet.
Høres det kjent ut?
Business Raw 